I:2 Thora Marie Monsen

Ble 92 år.

Ekteskap med I:1 Johan Konrad Monsen (1892 - 1982)

Notater

Innledning
Thora var et av 10 barn i en stor søskenflokk. Moren fikk 12 barn, men bare 10 vokste opp. Hjemmet var ikke preget av overflog, men alle hadde klær og sko og fikk en bra oppdragelse. Maten avlet de til dels selv på de 12 målene dyrket mark, kuen sørget for melk og grisen for juleflesket. Høner hadde de også. Faren som var fisker kom hjem med masse fisk som dels ble spist fersk og dels saltet. Om høsten var det spesielt makrell og sild som havnet i salttønnene. Ut fra de få bilder som finnes fra den første tiden så hadde de det bra. Jeg kan heller ikke huske at mor noen gang klaget på forholdende i oppveksten. Hvaler var før krigen meget isolert. Det var flere timers båttur til byen (Halden eller Fredrikstad) og det var dit de måtte for å skaffe kontanter ved å selge jordbruksvarer eller fisk på torget. Strøm fikk Hvaler først på 1950 tallet så alt gikk i parafinlamper og vedfyring til matlaging og oppvarming.
Thoras liv og levnet
Thora var et oppvakt barn. Det kan man se av karakterboken fra folkeskolen. Hun fikk hovedkarakteren 1,3 der 1,0 var best. Som nevnt var faren Barak fisker og småbruker, han hadde bl.a. reketrål og barna spiste så mye reker de orket. Det var nok derfor mor var så god til å skrelle reker. Thora var i det hele tatt en meget god kokke. Det fikk hun lære gjennom flere husposter og jobb på hotell. Mye av det hun gjorde i sin ungdom var nok meget stressende. Det var nok derfor hun tidlig fikk magesår. Hun var plaget med mye magesyre hele livet, noe som gikk ut over fordøyelsen. Det var plagsomt for en som var så gled i god mat som hun var. Thora hadde også fått fjernet blindtarmen mens hun var ganske ung.
Den 25. juli 1918, 16 år gammel måtte hun ut i tjeneste. Første gang flyttet hun til Bygdø for å jobbe som hushjelp. Hun ble i Oslo frem til 20. november 1922, altså i mer enn fire år. De tre siste årene tjente hun hos en familie som het Westmark. Mor fortalte at fruen i huset slo henne, men fin attest fikk hun da hun sluttet. 1. august i 1923 flytter hun tilbake til Kristiania hvor hun hadde fått jobb på Holmsborg Turisthotel (Vettakollen). Her jobbet hun til 15. februar 1925. Det vil si at hun fikk med seg den store feiringen nyttårsaften 1925 da Kristiania skiftet navn til Oslo. Hun fortalte selv at det var en stor opplevelse. Etter Holmsborg begynte hun som hushjelp og barnepike hos Louise Havrevold. Mor fortalte at denne familien var i slekt med bl.a. den kjente skuespiller Olafr Havrevold. Han var visstnok hyppig gjest i huset og mor var litt stolt av å ha truffet ham. Hun påsto også at hun traff Herman Wildenvey, det var kanskje ikke så rart for han var jo en hyppig gjest på byen og de unge jentene var vel ute en gang i blant de også. Thora var hos Havrevold fra april til oktober 1925. Etter denne dato vet jeg ikke hva hun gjorde, men hun hadde adresse Drammensveien 102 B frem til 15. oktober 1926 da hun igjen flyttet tilbake til Hvaler. Mest sannsynlig hadde hun huspost på Drammensveien. Det var nok på denne tiden hun ble forlovet for første gang. Han var fra Kløfta og mor nevnte han ved flere anledninger.
Grunnen til at Thora flyttet til Hvaler i 1926 var nok at hennes mor var alvorlig syk og flere av søsknen var fremdeles barn. Mor var den nest eldste i søskenflokken og hennes eldre søster var blitt gift i Skjeberg. Derfor var det naturlig at valget falt på mor. Hennes far reiste til Oslo for å be Thora om å ta på seg den oppgaven. Det var henne han ville skulle ta over. Hun fikk ikke betalt for det, annet enn mat og muligens litt klær. Jeg vet at bestefar, da han arvet sin bror i Amerika, stakk til henne noe ekstra penger som kompensasjon for dette. Men det var nok ikke mange kronene. Moren levde 1,5 år etter dette og døde i mai 1928. Da virket Thora som mor for sine små brødre helt til hun giftet seg i 1937. Hun måtte i hvertfall ta seg av de fire minste brødrene som bodde hjemme, Edvard (6), Arvid (11), Thorleif (14) og Bjarne (15). De to største reiste til sjøs straks etter konfirmasjonen. Det var vanlig på den tiden.
En gang midt på 1930-tallet ble far, som bodde alene på Fagerli, invitert med til Hvaler av en Gressvikpredikant som het Førisdal. Førisdal som også drev en kolonialbutikk på Gressvik, hadde blitt kjent med bestefar og hans familie. Det var med en bestemt baktanke han inviterte far med dit ut. Far var midt i førtiårene og overmoden for giftemål. Førisdal tenkte nok at dette var et passende par. Og riktig nok, det var kontakt med en gang. De var nok sammen et par år før de giftet seg i 1937.
Jeg ble født litt over to år etter bryllupet. Thora var en god mor. Uheldige omstendig-heter gjorde at hun ikke fikk flere barn. Et pikebarn ble abortert ufrivillig etter at jeg ble født. Siden ble det ikke flere, hun var tross alt rundt 40 år. Da jeg ble født i 1939 var hun nesten 37 år. Mor strikket og sydde klær til meg og jeg var nok mer velkledd enn de fleste barn under krigen. Hun tok også på seg sy-jobber for andre. Hun var selvlært og sydde de flotteste ting på en beintråkka Singer symaskin. Under krigen måtte man bruke mye fantasi for å få noe spisbart ut av de knappe råvarene som var tilgjengelig. Jeg kan ikke husk at jeg fikk noe dårlig mat, selv under krigen. Etter krigen ble det jo mye bedre og noe av det jeg husker best er søndagsmiddagene med svinestek med sprø svor, koteletter, kjøttkaker og sprøstekt hvitting og nubbesild. Hun var en mester i å lage mat og da hun tok opp kranskakebaking etter anmodning fra meg (jeg kjøpte de første formene i julepresang) var lykken gjort. Helt til de siste åren var hun berømt for sine kransekaker og hver jul hadde hun lange bestillingslister fra folk som ville kjøpe.
Thora bodde hjemme på Fagerli alene fra 1982 da far døde og til 1992 da hun falt og brakk lårhalsen. Da bruddet hadde grodd nektet hun å begynne å gå igjen. Hun ble derfor boende på Gressvik Gamlehjem til den dagen hun døde. Heldigvis hadde jeg flyttet til Gressvik på den tiden og kunne besøke henne så ofte jeg ville. det ble mange besøk på Gamle-hjemmet. En dag i oktober 1994 gav hun rett og slett opp og åndet rolig ut.

Personhistorie